hits


NY MEDISIN IGJEN!

Hvor skal jeg begynne? Det er n 2 mneder siden sist jeg skrev noe p denne bloggen, og det har skjedd s mye i lpet av disse mnedene. Jeg mtte faktisk lese mine siste innlegg for huske hva som skjedde p den tiden. Innleggene handlet om at medisinen ikke fungerte lengre, og at jeg mtte slutte p den. Etter medisinslutt var jeg inne p sykehuset for en koloskopi, og deretter for gjre et lite "inngrep". I lpet av koloskopien var det ingen synlige tegn p betennelse, men biopsiene viste at det fortsatt var en del aktiv betennelse. S n har jeg startet p en ny medisin, denne gangen falt valget p Humira.


Bilder fra august, for lat til ta nye. 

Humira er spryter/penner man setter p seg selv, og lista over mulige bivirkninger er lengre enn noen av de tidligere medisinene jeg har sttt p. Hudkreft str faktisk som en vanlig bivirkning som rammer 1 av 10 personer. Skremmende! Likevel blir man i hvert fall ikke bedre av bekymre seg for bivirkninger, s det har jeg bare parkert langt bak i hjernen. 13.april var jeg p sykehuset for f satt min aller frste dose. Kristian var med for lre det, for jeg kommer nok aldri til sette medisinen p meg selv. Selve injeksjonen var vond, men magekrampene som overmannet meg senere den dagen var s utrolig mye verre. De smertene kan sammenlignes med kniver som skjrer opp magen. Mest sannsynlig var dette en bivirkning, men ettersom smertene ga seg i lpet av de frste dagene valgte jeg ignorere det.

Min 2.dose ble satt n p onsdag. Ogs denne gangen endte jeg opp med voldsomme smerter. I tillegg har formen min vrt drlig de siste dagene, med sterk hodepine fra morgen til kveld, feberflelse og generelt lite energi. Kjedelig! Veldig drlig tidspunkt med tanke p at eksamenstiden er i gang. Jeg prver fortelle meg selv at det faktisk er eksamenstiden som gjr meg drlig, for stress og Crohns er en drlig kombo. Smertene etter medisinen er forhpentligvis bare at kroppen venner seg til de sterke stoffene, og at det roer seg etter noen flere doser. Jeg vil s veldig gjerne ha en medisin som funker n!

Ellers har jeg masse gladnyheter! Kristian og jeg flytter sammen om 2 mneder. Vi har funnet en leilighet som er perfekt (vi skal leie, ikke kjpe), det blir s bra. I tillegg er endelig sommerhalvret i gang. Humret mitt stiger for hver dag som gr. Jeg elsker se knoppene p trrne, de fine solnedgangene sent p kvelden, solstrlene som varmer, og at alle vkner fra "vinterdvalen". Livet smiler! N fr kroppen min bare klare seg noen uker til, s er det sommerferie i Arendal. Jeg gleder meg!

- Solveig

S LEI AV KROPPSPRESSET

Kroppspress, hvor kommer det fra? Hvem bestemmer hvordan vi skal se ut?


Her var jeg 17 r. Jeg var naturlig tynn, min 1.76m hye kropp veide under 50 kg, og jeg visste jo at det var altfor lite. Folk fortalte meg hver dag at jeg var altfor tynn, at jeg s ut som at jeg kunne knekke sammen. Uansett hvormye jeg spiste gikk jeg ikke opp i vekt. Alle kommentarene gjorde meg veldig opphengt i utseende, og jeg tenkte stadig oftere p blant annet silikon. Puppene mine stakk mindre ut enn ribbeina, og det var noe jeg virkelig hatet. Heldigvis sa mamma alltid at "Nei, det er ikke snakk om at du skal ha silikon, du skal heller vre glad for at du er frisk og rask!". Hun hadde s rett! I dag er jeg s glad for at jeg aldri la meg under kniven, for da hadde jeg kun gjort det pga alle andres kommentarer om kroppen min. Jeg er ogs veldig glad for at det ikke var s mye sosiale medier p den tiden, for som 17-ring og usikker hadde dette pvirket meg i en altfor stor grad.


6 r senere, akkurat samme hyde, men hele 20 kg tyngre. Etterhvert som jeg ble eldre ble jeg ogs tyngre. Jeg begynte med styrketrening, jobbet hardt for oppn en kropp som ikke skulle bli snakket om. Og hvis den skulle bli snakket om skulle det vre positivt. Jeg ble mer og mer glad i kroppen min etterhvert som den ble sterkere. N hadde jeg kontrollen, og kommentarene om at jeg var for tynn begynte avta. I takt med at vekten kte fikk jeg ogs strre pupper. N skal det sies at jeg fortsatt jobber med meg selv for vre fornyd med kroppen min. For jeg har endelig innsett en viktig ting; Trening, operasjoner eller gode kommentarer er ikke lsningen p problemene du har med kroppen din. Det meste sitter i hodet! Hver eneste dag forteller jeg meg selv at jeg er mer enn bra nok. Jeg legger alltid merke til alt det positive ved alle andre, s hvorfor skal jeg dra med selv ned? Ja, jeg har kanskje en valk, noen strekkmerker og noen cellulitter, men det gjr vel ingenting. Jeg er sunn, sterk, glad og frisk (hvis man ser bort i fra crohns). Kroppen min skal holde meg oppegende, den skal ikke sultes, overtrenes eller opereres for bli som "motekroppen".

 

Kan vi ikke bare tenke litt mindre p hvordan alle andre ser ut? Kan vi ikke tenke helse fremfor utseende? La oss trene fordi det er gy, ikke fordi sosiale medier sier at vi m ha veltrente og tynne kropper. Sm pupper, brede hofter, stor nese, tjukke lr, hvorfor skal man henge seg opp i det? Vi er alle fine! Vi m smile mer, gi flere komplimenter, og vi m stoppe med  snakke oss selv ned hele tiden.

- Solveig

 

MEDISINFRI, MEN OPTIMISTISK?

Jeg har begynt p s mange blogginnlegg i det siste. Mange av innleggene er til og med ferdigskrevne, men det er noe i meg som ikke klarer publisere de. Nok en gang er jeg inne i en periode der jeg trenger mye tid for meg selv. Jeg trenger tid til tenke, til f kontroll p tankekaoset. Enda en gang har jeg ftt den nedslende beskjeden om at medisinen ikke fungerer. Jeg burde sikkert vre lei meg, men jeg har gtt og forberedt meg p den beskjeden i lengre tid. N vet jeg ikke helt hva jeg egentlig fler. Jeg vet at jeg er lei av sykehus, lei av medisiner og lei av en kropp som ikke funker som den skal. Likevel smiler jeg. Jeg m smile, for den dagen jeg slutter smile har jeg mistet meg selv.

Foreldrene mine oppdro meg til vre optimistisk i alle situasjoner, og det er vel akkurat det jeg er. Jeg trives med alltid se det beste i alle situasjoner, man kommer s mye lenger med et smil og godt humr. Et tydelig eksempel p dette er vel underskelsen jeg var p for 1 uke siden. Sykepleieren ville gjerne gi meg bedvelse fordi hun visste at denne underskelsen kom til bli smertefull for meg. Selv ser jeg p bedvelse/smertestillende som et tegn p svakhet, s jeg nektet. Underveis i underskelsen ble det ndvendig med bde pauser og kald klut i panna, men jeg kom meg gjennom det. I tillegg stod det tilslutt 7 leger/spesialister/sykepleiere inni rommet pga et funn de var usikre p, og ogs da l jeg og smilte. Legene lo og skryt av meg fordi jeg tok alt med s godt humr. Hva skulle jeg ellers gjort? Grtt? Vrt sinna? I mitt hode funker det ikke snn.

Selv om jeg er en optimist kjenner jeg at det er vanskelig tro at jeg skal bli frisk. Det er over 2 r siden kroppen streiket, og i lpet av disse rene har jeg hatt ca 2 mneder med sykdomsfrie dager. Hver gang jeg har begynt p ny medisin har jeg nsket s hardt at jeg skal f et normalt liv igjen, og hver gang har jeg blitt skuffet. Jeg er s lei av tenke p medisiner og p sykehusbesk, og jeg er s lei av snakke om det. Etter stopp av Remsima har jeg gtt uten noen form for medisiner. P en mte er dette en helt syk lettelse, for n slipper jeg tenke p blodprver, bivirkninger og ulike doseringer. Men samtidig hater jeg det, for uten medisiner kan umulig sykdommen bli bedre.

I dag har jeg brukt store deler av dagen p ligge i senga, men jeg prver se positivt p alt; Vi har vinterferie, s jeg gr ikke glipp av noe p skolen. Jeg har god tid til lese nr jeg bare ligger hjemme. Ingen kan se at jeg er drlig nr jeg er alene hele dagen, jeg trenger ikke bruke krefter p "ta p maska". Tankene mine fr flyte fritt, og jeg fr tid til snu alle tanker om til positive tanker. Det er ogs p dager som dette at jeg virkelig har lrt meg bli glad i vre alene. Jeg trives s godt i mitt eget selskap n, og det er jeg s glad for. Crohns kan delegge mye for mange, men det skal ikke f delegge noe for meg.

- Solveig

 

TLER IKKE MEDISINEN

I gr var jeg p sykehuset igjen for f pfyll av medisinen jeg gr p. Desiste to ukene har formen blitt gradvis verre, s jeg gledet meg veldig til denne timen. Jeg hpet at medisinen skulle gi meg litt ekstra energi. Snn ble det ikke! Jeg gikk inn for ta en samtale med legen fr veneflonenskulle blisatt inn, og han hadde drlige nyheter. Kalprotektinprven var oppe p 2000 igjen, den skal helst ligge p under 150. I tillegg til dette sliter jeg jo helt ekstremt med bivirkninger, s han valgte ta meg av medisinen. S n fr jeg ikke mer Remsimaheller. h,er s leiavat ingen medisiner funker som de skal.


Bilde fra i sommer

Neste sykehusbesk er om 1 uke, da er det tid for ny koloskopi for se hvor mye og hvor betennelsen sitter. Jeg HATER denne underskelsen, men m man, s m man. Deretter skal legen finne en ny medisin som skal testes ut. Jeg hper det skjer fort, for n er formen min drlig. Aller helst vil jeg sove hele dagen. Satser p at jeg er heldig og finner noe som funker n. Selv om det er kjipt f beskjed om medisinbytte er jeg faktiskogs litt lettet. Kanskje bivirkningene forsvinner n, det hadde vrt fantastisk. I tillegg er kalprotektinen et bevis p at jeg faktisk var veldig drlig i desember, og at det ikke var "innbilning". Jeg fler nemlig at leger tror at sykdomsflelse er innbilning hvis det ikke slr ut p testene. Det er kanskje latterlig vre lettet over vre syk, men n blir jeg endelig hrt igjen.

- Solveig

ANBEFALING AV TRENINGSTY

Jeg elsker kjpe treningsty! Det er s gy med alle fargene, jeg blir i s utrolig godt humr av ta p meg treningsklr i alle regnbuens farger. I gr tok jeg en opprydning i treningstyet, og jeg oppdaget da at jeg egentlig har mer enn nok. Likevel klarte jeg ikke la vre bestille hjem en ny tights som snart skal f vre med meg ptrening. Som nevnt tidligere er ikke formen min p topp, men alt kommer an p viljestyrke og prioriteringer. Vil jeg trene, s kommer jeg meg p trening.


Tights! Her er den klare favoritten Kari Traa, jeg har faktisk 3 av den samme modellen, bare i ulike farger. Tightsene fra Nike er ogs gode, men da helst til kondisjonstrening. Jeg trener for det meste styrke, og nr det gjelder tights er det veldig viktig for meg at de ikke sklir ned, og at de ikke er gjennomsiktige hvis man byer seg. Den nye tightsen jeg har bestilt er fra Aim'n, og jeg er veldig spent p om den kan sammenlignes med mine favoritter.


T-skjorter! Jeg liker egentlig best trene i singlet, men p Impulse treningssenter er ikke det lov. Nr det kommer til t-skjorter tenker jeg aller mest p at de skal vre behagelige g med, men ogs at de skal sitte fint p. Ja, jeg liker se ok ut p trening, haha. Her tror jeg faktisk favorittene er de tre verst til hyre, fra H&M. Billige og gode, det blir jo ikke bedre enn det.


Sportsbh! Jeg har sm pupper, og jeg trener styrke, s jeg trenger ikke dyre og veldig stttende bher. Den rosa i front er heltklart favoritten min. Litt tykt stoff, og den er billig.


Singlet! Her liker jeg aller best de med "innebygd" bh. De fra H&M er ogs her veldig gode, men Kari Traa er favorittene. Den gule og den oransje er brukt veldig mye, de sitter fint og er utrolig behagelige.


Gensere/jakker! Jeg m alltid ha en genser eller jakke p vei til og fra trening. P denne mten slipper jeg svettelukt p vanlige gensere/ytterjakker, og s er de jo veldig behagelige da. Som sagt, at klrne ergode er et veeeldig stort pluss. Her liker jeg egentlig alle typene.

Skal du frst bruke litt penger p treningsty vil jeg absolutt anbefale Kari Traa. Da fr du behagelige og gode plagg som holder seg fine og som sitter bra p kroppen. Jeg er superfornyd med alle klrne derfra, og kommer sikkert til ha doblet mengden med treningsty derfra om ett r. Jeg fr aldri nok!



Har du et favorittmerke innen treningsty?

- Solveig

DATA FULL AV VIRUS

Fr jul skrev jeg i et innlegg at det ville bli hyppigere oppdateringer fordi jeg skulle f ny data til jul. Og ja, jeg fikk ny data, men p dag nummer 2 lastet jeg ned spotify. Dum som jeg er, klarte jeg laste det ned fra en annen side enn spotify.com. Virusbeskyttelsen poppet opp, og jeg trykket tillat. Fikk ikke pnet spotify etter nedlastningen, s jeg gjorde det samme et par ganger til. Da var viruset godt plassert i dataen min. Heldigvis kjpte vi supportavtale og full forsikring sammen med dataen, s n erden s god som ny igjen.


Bilder fra i hst

I kveld skulle jeg egentlig vrt i bursdag, men de siste ukene har formen blitt drligere og drligere. Jeg er litt usikker p om kroppen svikter p grunn av en svak forkjlelse eller om det er fordi neste dose med medisinen nrmer seg. Uansett hva det skyldes tilbringer jeg helgen i sofakroken sammen med Kristian. Jeg klager absolutt ikke p det da, det er lite som slr sofachill med kjresten.

Ha en fin lrdagskveld videre!

- Solveig

2015 - RET MED KAMP MOT SYKDOM

Januar:

2014 ble avsluttet med sykdom, og mye av januar var ogs preget av Crohns. Mneden ble brukt p mye sofasliting, serier og chilleklr, men jeg var ogs p nyttrsbord med linjeforeningen. I tillegg fikk jeg min 3. dose av medisinen min (Remsima) i januar.



Februar:

I februar har jeg kun tatt 10 bilder, et tydelig tegn p at formen ikke var helt p topp. Likevel pushet jeg grensene mine nok til dra ut p byen. Det var sikkert veldig dumt, men gjennom hele 2015 har jeg prvd dytte bort sykdommen ved kjre p litt mer en kroppen min er i stand til. S store deler av februar var jeg ogs sengeliggende.

Mars

I mars begynte jeg venne meg til tanken rundt vre syk, og sykehuset var allerede blitt en del av livet mitt. I tillegg s jeg lysere p ting fordi jeg endelig hadde ftt time hos en ernringsfysiolog. Jeg fikk ny medisin, og jeg hadde mye besk av Kristian. Til tross for mange plager rundt sykdommen hadde jeg det ganske fint i mars.




April

Det var tid for pskeferie, og jeg nt nesten 2 uker p hytta og hjemme. rets frste bad ble gjennomfrt, og Kristian kom p besk. Resten av mneden gikk med til eksamenslesing, og jeg var faktisk redd for at jeg skulle stryke i alle fag pga alt fravret mitt. Formen var fortsatt ganske drlig, men jeg tvang meg p skolen for lese hver dag. I april fikk jeg ogs endelig kontroll p hrtapet mitt. Jeg hadde allerede mistet omtrent halvparten av hret p hodet, og var en stund redd for at alt skulle falle av.




Mai

I mai skrev jeg mitt frste skikkelige innlegg med tankene rundt sykdommen min, og det fikk veldig mye mer oppmerksomhet enn det jeg hadde sett for meg. Jeg ble ogs ferdig med alt av eksamener, selv om de kanskje ikke gikk s bra. Jeg presset meg til orke noen treningskter, og jeg dro hjem til Arendal p sommerferie.




Juni

Sommerferien startet med kjrestetur til Kypros. Det var en veeeldig digg uke! Jeg hadde deretter ferie med kun sol og avslapning, og dette var frste gangen jeg flte meg frisk p noen r. Jeg hadde ingen smerter, jeg hadde energi, jeg nt livet. I slutten av juni hadde jeg en sykehusunderskelse som viste at sykdommen var veldig mye bedre. Og ja, jeg feiret bursdagen. Dette var en veldig bra mned!





Juli
Her startet sommerjobbingen, og formen sank linert med jobbingen. Bortsett fra dette var ogs juli en veldig bra mned. Jeg koste meg masse med venner og kjreste, og l ute i sommersolen s ofte som mulig.





August

Hele august var en solmned for meg. Det er vel ikke noen nyhet for noen at jeg blir lykkelig av sol og varme, s i hele august smilte jeg fra re til re. P plass i Trondheim kom jo ogs sommervarmen, og de frste skoleukene ble erstattet med lange dager p stranden med gode venner. Brunfargen kom ogs p plass, ingen tvil om det.




September, oktober og november
Disse tre mnedene var egentlig ganske like, med mye skole, litt festing og generelt en ganske drlig form. Legene sa at blodprvene var fine, men at de ikke ndvendigvissier noe om hvordan man fler seg. I tillegg var bivirkningene fra medisinen spass ille at jeg vknet om nettene. Allergimedisiner ble lsningen p dette. I november ble all tid satt av til eksamenslesing, og jeg fikk presset inn en tur til lesund. Allerede her bestemte jeg meg ogs for levere blankt p 1 av de 3 eksamenene. Jeg fant ut at dette var den eneste mten jeg kunne f ok karakterer i de to andre fagene.



Desember

Desember var en mned full av eksamenslesing og smerter. Jeg har pushet meg selv hele mneden, og samme dag som siste eksamen gikk turen hjem til Arendal. Allerede neste dag var det til for jobb, og siden den dagen har ting gtt i ett. Venner, familie, feiringer og jobb. Hele tiden har kroppen min sagt nei, men hodet mitt og viljen min har sagt ja. Dette bidrar nok ikke til noen bedring i sykdommen, men akkurat i juleferien bryr jeg meg ikke om det. I tillegg er jeg s lei av leger som ikke tar meg p alvor, jeg er lei av bivirkninger og av smerter, av svimmelhet, kvalme og utmattelse. Hele 2015 har vrt en kamp for orke mer enn kroppen har sagt ja til. Jeg krysser alt av fingre og tr for at 2016 skal bli bedre.

Tilslutt vil jeg nske alle et godt nytt r!

- Solveig

DE SISTE UKENE I BILDER

Okei, n har det plutselig gtt 3 uker siden forrige blogginnlegg. Tiden har gtt s fort, men samtidig fles det som en evighet siden jeg skrev her sist. N er eksamensstress over, og jeg hadde min nest siste jobbvakt i kveld. P julaften begynner min 2 uker lange ferie!

Starten av desember gikk med til sykdom, eksamenslesing og lange skoledager. Likevel kan jeg ikke klage, jeg mtte tross alt mine fine venner p skolen hver dag, vknet hver morgen til en kalendergave fra mamma (i r var gavene virkelig fine!), og jeg fikk besk av min forrige roomie som hadde kjpt med seg halve godteriutvalget p butikken.

Nest siste eksamen ble unnagjort, og jeg fikk endeligbesk av Kristian igjen. Siden den dagen (13.desember) har dagene gtt i ett. Han har ftt seg jobb i Trondheim, s vi lp rundt p visninger for finne en leilighet til ham og en kompis, jeg var p sykehuset for ny dose av medisinen, jeg mtte mte opp for levere blankt p siste eksamen, og s var det p tide pakke kofferten til hjemreise.

Onsdag kveld var jeg endelig hjemme i Arendal, og deretter har jeg jobbet torsdag, fredag, lrdag, sndag og mandag. Jeg har ogs rukket ta en tur til frisren. Alt dette gr selvflgelig litt utover sykdommen min, men det kan jeg heller komme tilbake til i et eget innlegg senere. Og ja, jeg ble forresten ogs medlem av Leger uten grenser den ene dagen. Jeg klarer aldri si nei til snt! Skulle s gjerne hatt litt mer penger, snn at jeg faktisk hadde hatt rd til vre medlem.

Ellers skal jeg til byen med pappa for velge ut julegaven min i morgen. verst p nskelista str en ny data, s jeg satser p litt hyppigere oppdateringer her nr den er p plass.

- Solveig

ZOMBIE GLEDER SEG TIL FERIE

I dag vknet jeg tidlig fordi jeg gledet meg s mye til pne frste kalendergave. Jeg er fortsatt litt som en unge nr det kommer til snne ting. Satte meg i sofaen for pne gaven, i r har jeg nemlig plassert kalenderen i stua for mtte st opp til den. Var visst litt trtt, for deretter ble jeg sittende der og stirre tomt ut i lufta i sikkert 20 minutter. Deretter ble jeg sittende i nye 20 minutter foran klesskapet. Jeg var uvel og svimmel, s jeg la meg p sengen for puste litt. Det neste som skjer er at jeg ser p klokken; 16.00. Oi, jeg var visst veldig utslitt. Kvelden skal brukes p litt lesing, men mest avslapning, jeg m bare hre p kroppen min i dag. Orker ikke finne frem kameraet i dag, s slenger med litt bilder fra juleferien i fjor. h, som jeg gleder meg til komme hjem!

Nr begynner din juleferie i r?

- Solveig

SLITEN ELLER DUM?

Bare 2,5 uker til juleferie. N i eksamensperioden er det ikke noe som heter ukedager, og dermed ikke noe helg heller, s jeg er p skolen i dag. Akkurat n fles hodet mitt helt tomt, jeg begynte nemlig lese p et nytt fag i dag. De frste lesedagene p nye fag er s fle, jeg fler meg alltid s dum da. Ser mer p lsningsforslag enn hva jeg faktisk klarer p egenhnd.

Ellers er fortsatt formen min drlig. Linjeforeningen vr arrangerte julekos med glgg og pepperkaker tidligere i dag, og jeg klarte ikke engang spise n pepperkake. Jeg krysser bare fingrene for at det er stress som gjr meg drlig, og at formen min plutselig blir superbra nr ferien starter.

Dette ble et ekstremt kjedelig innlegg, men jeg mtte bare komme med et lite livstegn.

Flere som kjenner p eksamensstresset?

- Solveig

BIL I GRFTA; KJR FORSIKTIG

I gr hadde Kristian og jeg nettopp satt oss i bilen for kjre strekningen lesund-Trondheim da jeg fikk opp en beskjed p mobilen. Den var fra en god venninne som fortalte at hun hadde mistet kusinen sin i en trafikkulykke, og hun ba oss om kjre forsiktig. Grusomme nyheter! Jeg er en ekstrem pingle i trafikken, faktisk s ille at jeg ikke har turt ta lappen enda, og denne beskjeden minsket ikke akkurat frykten. De frste timene av turen gikk helt fint, men etter ferje nr2 hadde snvret tatt seg skikkelig opp. Bde sikten og fret var veldig drlig, s alle bilene som hadde vrt ombord p fergen sneglet seg fremover. Vi var bakerste bil.

Jeg satt p mobilen og hrer "h, faen!" fra Kristian. Idet jeg ser opp er bilen foran oss allerede utenfor veibanen. Jeg ser med skrekk p at den fyker videre fremover, ned i grfta og halvveis opp igjen mot veien. Samtidig er vi p vei ut av bilen, mobilen med ndnummeret er klart i hnden min i tilfelle det er ndvendig. Fr vi rekker frem til bilen er freren ute. Han er heldigvis uskadet og alene i bilen.


Dette bildet er selvflgelig tatt etter at alt var sjekket og fikset.

Jeg har alltid vrt redd for vre frste bilen til en ulykke, men her gikk alt heldigvis veldig fint. Vi ble sittende i ingenmannsland i nesten to timer for vente p tauebilen, det var ikke snakk om at sjfren skulle st ute alene i kulden og vente. I lpet av disse timene stoppet vel ca 50% av bilene som kjrte forbi, det er godt se at spass mange stopper selv om det str en bil der fra fr.

Det jeg egentlig vil frem til med dette innlegget er at alle m kjre forsiktig. Spesielt n som vinteren har kommet. Veiene er glatte! Det er altfor mange som opplever miste noen de er glad i i trafikken. Denne gangen gikk det fint, men jeg hper aldri jeg m oppleve noe lignende igjen. Spesielt ikke med et verre utfall. Pass p hverandre, kjr forsiktig!

- Solveig

JULEGAVENE TIL VENNINNEN SOM HAR ALT

//annonse

N er det bare litt over en mned til jul, og jeg burde vel allerede vre godt i gang med julegavehandelen. Dessverre er jeg en av de som alltid lper rundt i overfylte butikker de siste dagene fr julaften mens stressnivet ker og svetten renner. I r har jeg helt andre planer! Jeg skal sitte plassert i godstolen med beina p bordet mens jeg klikker hjem rets julegaver. Halvparten av gavene i r skal til venninner som allerede har alt man kan nske seg, og jeg har derfor som ml finne noe de ikke allerede har. I tillegg vil jeg ikke bruke mer enn 200 kroner per gave. P Coolstuff.nohar jeg n plukket ut 8 ting som oppfyller disse kriteriene.


1. Vinglassflaske. Jeg har minst en venninne som alltid klager over at vinglasset m fylles opp s ofte. Denne flaska lser det problemet, her kan nemlig hele flaska tmmes i glasset. Denne er perfekt for venninner med selvironi og humor, og eventuelt for de late venninnene som synes turen til kjleskapet kan vre litt vel lang nr man er godt plassert i sofaen.

2. sen Nessie.Jeg elsker denne! Den er s st, og i tillegg digger jeg at den kan st p egenhnd. Perfekt for late studenter (og alle andre late mennesker) som nsker minst mulig jobb og gris.

3. Poo Pourri.Jenter bsjer ikke. Jo, vi gjr vel det, men med produkter som dette kan vi fortsette late som om vi ikke gjr det. Alle jenter, og sikkert mange gutter, ville nok satt pris p ha med denne i veska. Denne vil skjule all vondt lukt og heller etterlate en frisk duft.

4. Wicked Wedge Strandmadrass. Du drar p stranden med venninnegjengen, og etter kort tid klager halvparten p vondt fordi underlaget er s flatt. Denne madrassen gjr at du kan se p noe annet enn himmelen mens du soler magen uten at du trenger drasse med deg et lass med puter.


5. Flying Alarm Clock. En vekkerklokke som denne burde alle eie. Denne sender faktisk ut en propell nr den ringer, og den slutter ikke ringe fr propellen er satt p plass igjen. Genialt!

6. Frossypack - matboks med kjleelement. Lange dager p lesesalen = trre brdskiver med svett gulost. Denne matboksen inneholder et kjleelement som holder maten kald og god i opptil 7 timer. Kanskje dette blir en julegave til meg selv?

7. Blackberry Spa Massageroller. massere kjresten/venner er slitsomt, men denne burde gjre massasje til en lek.

8. Rengjringstfler. Disse er ogs veldig gye, jeg tror faktisk at gulvvask kunne blitt morsomt med disse. Vaskeutstyr er kanskje ikke den vanligste julegaven, men jeg tror dette er noe venninnene mine hadde ledd godt av.

P denne nettsiden finnes alt man skulle trenge og mer enn det, jeg har funnet s utrolig mye jeg selv har lyst til bestille hjem. Jeg kan jo ogs nevne at det er fri frakt dersom man bestiller for over 499kr, og at siste bestillingsdag for vre sikker p f varene innen julaften er 17.desember. Kos dere med shoppingen, det skal i hvert fall jeg.

Hva likte du best?

- Solveig

TUR TIL LESUND

De siste fire ukene har jeg kun sett Kristian i to dgn, det er altfor lite. S n er jeg p plass p Trondheim lufthavn, klar for en skikkelig langhelg i lesund med min fine kjreste.

Jeg sitter som regel ved gaten minst 1 time fr boarding, og idag er intet unntak. Boller, vann og en ny bok er kjpt inn, s n koser jeg meg.

Ellers vil jeg bare nske dere alle en fin dag!

- Solveig

M MAN, S M MAN

I dag kom jeg meg endelig p skolen! Jeg har bare sittet hjemme og lest de siste ukene, s det var godt se folk igjen. Orket ikke vre der i mer enn 6 timer, men jeg er likevel veldig fornyd med dagens innsats. N kjenner jeg p kroppen at det snart er leggetid, jeg l nemlig vken halve natta. I gr kveld sovnet jeg med en gang jeg la hodet p puta, men vknet igjen 02.30. Jeg var lys vken, det var ikke mulig sovne igjen. Det tok nrmere 4 timer fr jeg sovnet, jeg skjnner ikke det. Kanskje kroppen min er s stressa pga eksamen at den nekter sove? Er det i det hele tatt mulig? Haha.

Jeg hper forresten ikke at dere ser p sykdomsinnleggene mine som klaging. Alle tilbakemeldingene p de innleggene er positive, men jeg er likevel redd for virke klagende og negativ. Det er absolutt ikke meningen, alt jeg vil med de innleggene er f frem hvordan det faktisk er leve med crohns. Veldig f snakker om disse usynlige sykdommene, og jeg er lei av at folk tror det kan sammenlignes med litt magevondt. Etter min 6 timer lange skoledag har jeg ligget strak ut i senga med magesmerter (type sandpapir i pent kjttsr-smerter), null energi, hodepine og feberflelse, det skal ikke mer til for slite ut kroppen min. Men jeg klager ikke, jeg lrer meg virkelig prioritere, sette pris p ting og ikke minst lrer jeg kjenne meg selv. Jeg vil trre pst at jeg har forandret meg utrolig mye i lpet av det siste ret, blitt mer voksen og selvstendig.

N skal jeg sette meg ned for se p oppgaven som skal fremfres i morgen. Det er s latterlig, jeg drar p sykehuset for blodprver, venefloner, MR, CT, koloskopi osv uten noe srlig redsel, men med en gang det er snakk om fremfring foran klassen - da friker jeg ut. Haha! Vi er den nest siste gruppa som skal fremfre, og jeg begynte faktisk grine da jeg s det fordi jeg ble s stressa. Jaja, m vel bare kaste meg ut i det. Ting blir ikke bedre med mindre man utsetter seg selv for det, s satser jeg heller p at neste fremfring blir hakket lettere takle.

Ha en fin kveld videre!

- Solveig

SOKKEFIN


I dag har jeg virkelig lagt mye tanke i antrekket mitt, hehehe. Stod opp kjempesent og dro p meg mine mest behagelige klr. Disse sokkene m jo vre tidenes styggeste, men de er s gode og myke. Ellers beskriver vel bildene i dette innlegget hva jeg har gjort i dag. Jeg har slappet av, sett xfactor, spist masse usunt og tenkt p at jeg burde gjre skolearbeid.


Her ser dere forresten ogs en av fordelene med sm pupper. Jeg kan ha dataen plassert p brystet uten at den vipper noen vei, haha.


N tenker jeg faktisk at jeg skal manne meg opp til ta en liten time med skolelesing. Det er under 1 mned til frste eksamen, s jeg tror det er p tide komme skikkelig i gang med lesingen. Dere fr ha en fin kveld videre!

- Solveig

<3 I natt ble jeg liggende vken til nrmere 5 for oppdatere meg p alt som skjedde i Paris. Det er s grusomt, jeg kan ikke fatte at snn ondskap finnes. Hvordan kan noen mennesker gjre s grufulle handlinger? I hele dag har jeg gtt rundt med klump i halsen og en vondt flelse i brystet. Tankene mine gr til familie, venner og bekjente av ofrene <3

HVORDAN FLES CROHNS SYKDOM?

"Hvordan har du det?" er et av de vanligste sprsmlene jeg fr, og svaret mitt er nesten alltid det samme; Jeg har det veldig bra! P en mte har jeg jo det. Jeg har en fin familie jeg snart skal hjem til, jeg har verdens beste kjreste, jeg har mange gode venner rundt meg, og jeg har alt jeg trenger av mat, dill og dall. Likevel har jeg det ikke s bra, for kroppen min svikter meg. Crohns eier meg fortsatt, jeg klarer ikke ta tilbake makten. Jeg vet at det nesten er umulig forst at jeg er syk, for man ser det ikke, men n skal jeg prve forklare hvordan livet mitt har vrt de siste rene.

  • Aller frst m du se for deg store, pne kjttsr. Det er vondt nok i seg selv. S kan du se for deg at noen tar frem et sandpapir og gnikker det ned i sret ditt. Den smerten kan sammenlignes med smerten fra betennelsen i tarmene.
  • S kan du tenke p kvalmen du fler nr du har omgangssyken. Fjern spyingen, og sitt igjen med kun kvalmen. Ikke s digg, nei?
  • I tillegg er du ombord p en bt. Det er hele tiden en del blger, men av og til kommer det noen skikkelige kast som kan velte deg overende. Akkurat snn fles den konstante svimmelheten, jeg kan ikke lengre balansere/g ned en trapp uten sttte meg/g p en tredemlle uten holde meg i noe osv.
  • Og s, det aller verste. Du ligger strak ut med hy feber. Kroppen nekter bevege seg fordi den er s utsltt. Bare det komme seg ut av sengen er et ork, hodet er slitent, kroppen nekter samarbeide. Snn er kroppen min hver eneste dag, selv om jeg verken har feber eller influensa. Hver dag er en kamp for st opp.

Utenom dette kommer alle filletingene som blant annet hrtap, ekstrem kle, drlig hukommelse og feber.

N er eksamen rett rundt hjrnet, og jeg kjenner litt p makteslsheten. Det er vanskelig lre seg pensum nr jeg ikke engang husker samtalen jeg hadde med bestevenninnen min i gr. Kroppen min bruker s mye energi p holde seg oppegende at den ikke fokuserer p alt som skjer rundt meg. Enda verre var fjorret. Da var sykdommen mer aktiv, og nesten alt fra september2014-mai2015 er blurry. Det er flaut ikke huske ting, jeg er jo 23 r, jeg burde huske alt. Snn er det dessverre ikke for tiden. I dag kom det en ny innkallelse til sykehuset i posten, denne gangen til nevrologisk avdeling. Jeg gleder meg, for da vil de kanskje finne ut av svimmelheten jeg sliter s voldsomt med. Problemet er bare at jeg m vente til 1.februar pga lange ventelister. h, tlmodigheten settes nok en gang p prve.

Jeg har et stort hp om at sykdommen plutselig trekker seg helt tilbake, og at jeg da vil f tilbake makten over kroppen min. Da vil forhpentligvis ogs hukommelsen komme tilbake, for den savner jeg veeeeldig. Inntil videre m jeg bare kjempe p s godt jeg kan, og s hper jeg at det er godt nok. Nei, det M faktisk vre godt nok, for yeblikket kan jeg ikke gjre det bedre.

- Solveig

DRMMER OM SOMMER

Akkurat n sitter jeg og jobber med en ving som skal leveres neste uke, og jeg har virkelig ikke nok forstelse til klare den. Enkelt forklart skal jeg dimensjonere en turbin og en generator. Lurer p om jeg heller skal ta kvelden og f noen til hjelpe meg med det i morgen. Ellers har jeg snn smtt begynt lese til de ulike eksamenene, men det er ikke lett faktisk lese. Jeg er altfor flink til gjre alt annet, s i dag har jeg vasket klr, brettet klr, ryddet, tmt fryseren osv bare for utsette det. Formen min er heller ikke s bra for tiden, s det gjr det ikke noe lettere. Men jeg kommer i ml, vil jo ha gode karakterer. I tillegg trster jeg meg med at sommeren er mye nrmere etter eksamen, n drmmer jeg meg tilbake til sommeren:

Er det forresten ille at jeg gleder meg mer til sommer enn til jul? Ikke misforst meg, jeg synes julen er veldig koselig, men ingenting slr varmen og lyset som sommeren bringer med seg.

Jul eller sommer, hva liker du best?

- Solveig

LITT NYTT FRA BIKBOK

Jeg er egentlig blakk n, men likevel klarer jeg komme hjem med en ny kjole og topp fra Bikbok. M slutte ta med kortet p byturer, tror jeg. Grsdagen var supereffektiv, med shopping, gaveinnkjp, middag med Thea, avslapning, vors og s trening. N skal det sies at jeg kun dro p vors for vre sosial med jentene, s jeg drakk ikke. I tillegg satt jeg der i fullt treningsty, haha. Dagen i dag har derimot bare gtt med til slappe av med serier, og jeg m vel snart spise frokost/lunsj/middag.


Skrev jo for en stund siden at jeg ikke trenger flere plagg med paljetter, men denne var s fin at jeg bare mtte ha den.


Denne toppen var s behagelig g med, den skal helt klart brukes p neste fest. Skal prve f tatt noen bedre bilder av den da.

Hva synes du om innkjpet?

- Solveig

FORSINKET HALLOWEENKOSTYME

Jeg har glemt vise dere hvordan jeg endte opp med g kledd p halloween. Vi hadde fest her i leiligheten, s jeg glemte helt ta ordentlige bilder av antrekket fr gjestene kom. Mobilbilder fr duge.

Det var utsolgt for gresskar, s vi kjrte vr egen stil med en ananas. Ble litt kult da? Ellers kan jeg love dere at dette kostymet er kjipt i dagene etter festen. Hret er enda ikke helt kvitt den svarte fargen, og jeg skrubbet kroppen som en gal bde sndag og mandag. Verdt det, da!

Hva synes du?

- Solveig

TIDLIGERE KOSTYMER

Da jeg var liten var utkledning noe av det verste jeg visste. Jeg turte aldri gjre noe ordentlig ut av det, og jeg husker fortsatt at jeg flte meg s barnslig nr de andre jentene begynte kle seg "horete". Med rene har utkledning vokst p meg, og n elsker jeg det! Jo mer gjennomfrt, desto gyere. I r skal jeg vre avatar! Roomie og jeg + to andre jenter i bakgrden her har invitert til halloweenfest, s vi fr fullt hus. Gy! Tenkte at jeg, som mange andre bloggere, skulle vise mine tidligere kostymer n.

Starter med kostymene jeg har brukt etter jeg flyttet til Trondheim:

Og s litt tidligere kostymer som ikke var fullt s gjennomfrte:


Lykketroll, haha!


Hahaha, styggeste kostymet noen gang!


Gjeteren med saueflokken


Ellers har det ogs vrt englekostyme, ballerina +++. Gy!

Hva skal du vre p halloween i r?

Hvilket kostyme likte du best?

- Solveig

HELT UTSLTT

I dag klarte jeg ikke dra meg opp av sengen fr kl 12, etter ca 11 timer svn. Kroppen var utslitt, hodet verket, ansiktet var glovarmt og hendene var iskalde. Jeg er jo vant til ikke fle meg frisk, s jeg hadde store planer om komme meg p skolen uansett. Dyttet i meg ett knekkebrd fr jeg inns at jeg burde legge meg igjen. Vknet 7 timer senere. Haha, det er sykt at det er mulig sove s mye.


Kvelden har jeg brukt p spise grandis, se serier og skype med Kristian. Og n skal jeg snart sove igjen. Satser p en bedre dag i morgen!

- Solveig

ALT SOM GLITRER

Jeg tror nesten alle vennene mine vet hvor glad jeg er i klr som glitrer. Paljetter er alltid det frste jeg legger merke til nr jeg er p shopping, og n er jo virkelig paljettsesongen i gang i butikkene. Haha, det er helt latterlig hvor store problemer jeg har med ikke kjpe noe av det. Hvert r ender jeg opp med minst 2 paljettplagg, s jeg har jo ftt en liten samling n. P disse bildene har jeg kun tatt med plaggene som er totalt dekket av paljetter, tr ikke vise hvor mange plagg det ellers ville blitt.


3 kjoler, 4 topper, 5 skjrt. Flere av tingene har jeg ikke brukt engang, s noe sier meg at jeg ikke trenger alt dette. Likevel kommer jeg til kjpe meg minst 1 kjole til i nrmeste fremtid. Kolleksjonen til Annette Haga p Nelly er jo altfor fin til g glipp av, s jeg har allerede plukket ut 2 kjoler jeg sikler etter. Innafor kjpe julegave til seg selv? Det er stor sannsynlighet for at jeg gjr det, uansett om det er greit eller ikke, haha.



Flere som er litt over gjennomsnittet glad i glitrende klr?Hper det!

- Solveig

P MED DAFFEKLR

Dager som dette er s utrolig deilige! Jeg tillot meg selv sove lenge, dro p meg daffeklrne og inntok frokosten mens jeg s p serie. Planen for dagen er f unnagjort litt smting som har blitt utsatt de siste ukene, gjre en ving i det ene faget, og i tillegg hper jeg at jeg fr tatt meg en tur p trening. Jeg krysser fingrene for at det ikke finnes noe kyssesyke i denne kroppen. Sykehuset har ikke kontaktet meg enda, s da kjrer jeg p som vanlig frem til resultatet er klart.



Hva er dine planer for dagen?

- Solveig

MR AV HODET

P mandag var jeg igjen p sykehuset for f neste dose av medisinen min. Dette pleier vanligvis ikke ta mer enn 2 timer, men denne gangen var det en del andre ting som ogs mtte fikses. Dagen fr medisinen gis m man inn og ta blodprver for sjekke diverse greier, og da hadde jeg i tillegg bedt om f sjekket kyssesyken. Ikke fordi jeg trodde jeg hadde det, men fordi jeg ville vite om jeg har hatt det. Jeg skulle nemlig henge litt med folk som har kyssesyken n. Gastrolegen min var ikke p jobb (heldigvis), s jeg fikk en annen lege. Hun forklarte at CRPen var forhyet, og at testen p kyssesyken hadde gitt utslag. For hyt utslag til at det ikke var noe, men for lavt utslag til vise skikkelig sykdom. S da var det bare tappe noen glass til med blod for en ny sjekk.



I tillegg ble jeg s lettet over endelig f en lege som virkelig hrte p det jeg hadde si. Jeg er utrolig plaget med svimmelhet, det er s ille at jeg ikke kan g ned en trapp uten holde meg i noe. Flere ganger har jeg veltet sidelengs inn i vegger osv, noe som er utrolig frustrerende. Denne legen testet diverse ting p meg, og hun bestemte seg for henvise meg til nevrologisk avdeling da hun s hvor mye jeg svaiet med lukkede yne. Deretter var det inn i rutinene med veneflon, forbehandling og medisin.

S, tirsdag morgen vknet jeg av at sykehuset ringte meg. De ville si ifra at jeg hadde ftt time til MR av hodet allerede neste dag, alts i dag. Haha, jeg ble litt satt ut, kan man si. Jeg visste ikke engang at jeg skulle ta MR, s n er jeg veldig spent p resultatene, og om de i det hele tatt finner noe. Spennende!

- Solveig

OKTOBERFEST - UKA15

N er UKA15 i full gang her i Trondheim. For de som ikke har hrt om det, kan dere lese om detHER. I r har jeg faktisk ikke kjpt billetter til s mye, kun til Oktoberfest og Major Lazer+Matoma. Gy! P mandag startet vi vorsingen til Oktoberfest allerede klokken 09.30, for drene til arrangementet pnet allerede klokken 13.00. Jeg hadde ikke s hye forventninger til denne dagen, for jeg tenkte at det ikke kunne vre s gy sitte i et svrt telt og drikke l. Haha! Dagen og kvelden ble s mye bedre enn forventet, og jeg kom frst hjem 14 timer etter at vorset startet. Litt bilder fra dagen/kvelden:


Det er nesten umulig f tak i billetter til dette arrangementet, billettene er borte i lpet av sekunder etter at de blir sluppet. Heldigvis fikk Thea tak i 9 billetter, vi var blant de heldige i r. Det var s utrolig god stemning der, med allsang og dans. Dette vil jeg vre med p under UKA17 ogs!

N venter Andrea og jeg p at middagen skal bli ferdig, og s gr turen til innflytningsvors hos Marie og Elinor (de p bildet over her). Ser frem til en bra kveld!

Hva synes dere om bildene?

- Solveig

TRENINGSFREDAG

Endelig fredag! I dag str det kun trening p planen, s deilig. Skulderen min er vond etter treningen forrige uke, s jeg kjrer p med en ekstra beinkt isteden. Jeg tror kanskje det er noe kronisk galt oppi skulderen min, for smertene der kommer tilbake med en gang jeg legger p litt ekstra vekter p en velse. Utrolig irriterende, har slitt med det i nesten 3 r n. Men da vet jeg jo ogs hva som m til for f den bra igjen, s fremover blir det kun rolige velser p overkropp.


N skal jeg en liten tur til byen med Ane for se om jeg finner strmper til oktoberfestkostymet mitt. Vi snakkes!

Hva skal du i kveld?

- Solveig

JEG HAR FTT TILBAKE LIVET MITT

Det er s sykt tenke p hvor mange r jeg innerst inne har sett p livet som slitsomt. De siste 6-7 rene har jeg blitt ertet fordi jeg har sovet s mye, og jeg har smilt det bort for unng og snakke om det. Sannheten er at jeg hver morgen har presset meg opp av sengen med et hp om ikke kaste opp eller besvime, s sliten har jeg flt meg. Uansett hvor lenge jeg sov var det aldri lenge nok. Det verste av alt var at alle trodde at jeg bare var lat. Alle, inkludert meg selv. Det var faktisk en enorm lettelse f en diagnose etter ca 6 r med utmattelse og trtthet.


Crohns er kanskje en kronisk sykdom, men akkurat n ser jeg veldig lyst p n remisjon. Det er ikke lengre et ork st opp om morgenen, jeg har ikke noen problemer med hoppe ut av sengen klokken 07.00. Ikke mer enn et normalt b-mennesker i det minste. Det fles s godt! Ja, jeg m kanskje sove et par timer midt p dagen for fungere optimalt, men det er fortsatt s mye bedre enn snn jeg har levd de siste rene. Jeg er p skolen, jeg ligger faktisk foran frister for frste gang p evigheter. I tillegg kommer jeg meg p trening, og jeg nyter det virkelig. I det siste har jeg ogs orket vre med venninner p kveldene, og bare det fles som en stor seier for meg. Jeg er s glad! N ser fremtiden lys ut!


Ja, jeg har fortsatt en lang vei g. Kontrollert kosthold og medisiner er hverdagen min, men for frste gang p lenge er selve livet hoveddelen av hverdagen min. Jeg fler meg som en vinner, jeg har endelig vunnet livet mitt tilbake! Resten av veien til remisjon skal g s mye lettere enn tidligere. Jeg er klar!


Bilder fra sommeren 2015.

- Solveig

P BEDRINGENS VEI!

Endelig kan jeg si at jeg fler at formen min er p vei oppover. Denne uken har jeg kommet meg p trening 4 ganger i tillegg til fullt skoleopplegg. Jeg er s stolt og glad! N hper jeg virkelig at bedringen p sykdommen fortsetter denne veien, og at jeg tilslutt blir like oppegende som alle andre p min alder. Ja, jeg er klar over at jeg kommer til f drlige dager, og at det fortsatt er en lang vei g, men jeg ser tydelige forbedringer. Det er ikke rart at kroppen bruker tid p komme seg etter ha vrt ordentlig syk i sikkert 5 r. For de som ikke har lest bloggen min fr, kan dere lese sykdomshistorien HER.


I dag er det sndag, og det er tid for sette nye ml for den kommende uken. Igjen skal jeg ha 4 treningskter og full skoleuke, og jeg hper at jeg ogs skal klare litt husarbeid etter skoletid. Det er s utrolig kjedelig flge kroppens tempo, jeg vil jo aller helst bli frisk med en gang. Ellers har jeg endelig bestilt meg legetime for sjekke meg for ulike allergier. S, fra og med onsdag er det full stopp p alt av laktose- og melkeprodukter. Jeg kan faktisk si at jeg gleder meg! Etter timen hos ernringsfysiologen begynte jeg tenke over dette med laktose, og jeg ser en klar sammenheng. Rett etter inntak av laktose kommer en vill kvalme, og frst noen timer senere kommer alle smertene. Formen vil nok stige en del hakk nr jeg ikke "forgifter" meg selv med laktose lengre.


N er det bare et par uker til neste besk hos ernringsfysiologen, og jeg er s spent p hva det neste blir. Jeg vet at jeg burde kutte gluten, sukker og fett, men da trenger jeg hjelp til f satt opp en ordentlig kostholdsplan. N som formen min er bedre er ikke matlaging s tiltak som det har pleid vre. Og nr maten blir riktig for meg vil i tillegg formen blir enda bedre, og matlaging blir enda lettere. h, som jeg gleder meg! Dette ser ut til bli en bra hst!

Ha en fin sndag!

- Solveig

BITCH ELLER SJENERT?

En av mine beste venninner her oppe i Trondheim har tidligere fortalt meg at hun trodde jeg var tidenes strste bitch de frste gangene hun mtte meg. Hun sa at hun til og med var litt redd for meg. I gr hadde vi et lite tremannsvors fr festen vi skulle p, og da begynte vi igjen snakke om dette. Nr jeg mter nye mennesker er jeg nemlig veldig sjenert, og jeg stiller meg da gjerne opp med armene i kors og unngr yekontakt. I tillegg deltar jeg omtrent ikke i samtaler med folk jeg ikke kjenner. Det er ikke rart at jeg fremstr som overlegen og fl. Siden jeg i tillegg har vrt mye borte fra skolen og fra sosiale arrangementer har jeg ikke ftt nok tid til vise hvem jeg egentlig er. Fra n av skal jeg jobbe som en gal for komme meg ut av mitt sjenerte skall, jeg vil at folk skal bli kjent med den ordentlige Solveig, ikke "bitchen".


P festen i gr hadde jeg det s utrolig gy. Jeg fikk snakket masse med folk jeg svidt har hilst p tidligere, kjempekoselig. Alkoholinntaket for kvelden var ikke s stort, men jeg var s utrolig gira hele kvelden. Hy p livet eller noe! Festen varte til langt p natt, jeg elsker hjemmefester!



N skal jeg komme meg i seng snn at jeg er klar for en dag med trening og lesing i morgen. Kanskje jeg til og med fr slengt ut et lite innlegg her i morgen ogs. Vi fr se!

Flere som kjenner seg igjen i bitch/sjenert-problemet?

- Solveig

SYK, MEN GLAD

I gr skrev jeg at jeg skulle p trening, og trening ble det. Kun 3 min fra leiligheten ligger Impulse, s jeg bestemte meg for ta en prvetime der. Jeg er jo allerede medlem p SiT, men fordi det tar 20 minutter g hver vei blir treningen plutselig litt mer tiltak. Etter prvetimen p Impulse meldte jeg meg faktisk inn der ogs, s n er jeg medlem begge steder helt frem til juni. Wops! Det er bra jeg fr ekstrastipend hver mned, for si det snn.

Siden grsdagen var spass bra var dagen i dag nesten dmt til bli drlig. Jeg kom meg ikke opp av sengen fr 11, og formen min var elendig. Likevel fikk jeg dratt meg p forelesning, og jeg tok meg ogs en tur p Torget for litt ndvendige innkjp. Planen for i kveld var egentlig g en lang tur, men kvalmen og svimmelheten gjr at jeg vurderer bli liggende i sengen isteden. 1-0 til Crohns i kveld!


Etter ha hatt diagnosen min i over ett r vet jeg hva som skal til for gjre de drlige dagene bedre. Digge klr, en god sofakrok og masse gy p tv'en gjr at det ikke er s galt vre syk likevel. I tillegg hjelper det p humret vite at ingen kan se p meg at jeg er drlig. Det er ikke s verst vre meg, nei!


Hva gjr humret ditt bedre nr du er syk?

- Solveig

NY UKE, NYE MULIGHETER

I dag vknet jeg av meg selv klokken 05.30. Det har aldri skjedd fr! Etter ha ligget med lukkede yne i 30 minutter uten sovne igjen fant jeg ut at jeg like gjerne kunne st opp. N har jeg nettopp kommet hjem etter 6 timer p skolen, og tenker meg en tur p trening. Dette er en ok+ dag med tanke p sykdommen, s jeg skal utnytte den s mye som mulig. Kanskje jeg til og med setter meg ned for jobbe litt mer med skolearbeid senere i dag. Digg start p uka!

Denne uka er mlet gjennomfre 4 treningskter, og komme meg i forelesninger/p skolen hver dag. Haha, det hres kanskje ikke s ille ut, men det er helt vill forbedring fra forrige uke da formen var p bunn.

Ha en fin mandag!

- Solveig

ETT R I SORG

I dag er det nyaktig ett r siden min kjreste, nydeligste katt ble avlivet. Pia ble hele 16 r!

Hun ble fdt 06.05.1998. Ca 8 uker senere kom jeg hjem fra barnehagen og fant en liten pusekatt i gangen. Pia var bursdagsgaven min p 6rsdagen, og allerede fra frste yekast elsket jeg henne. Vi gikk aldri et sted uten hverandre; hun trstet meg da jeg grt, hun ble med meg p turer i skogen, og hun sov sammen med meg i sengen. rene gikk, og jeg ble bare enda mer knyttet til henne. Hver gang vi dro p langturer grt jeg fordi jeg mtte klare meg uten henne i et par uker, ingen forstod hvor sterkt bndet mellom oss egentlig var.





Hver eneste kveld lp du i forveien ned i sengen min. Jeg har aldri hrt en katt male s hyt som det du gjorde, jeg trengte ikke engang klappe deg. S lenge jeg var i nrheten var du overlykkelig. Hver eneste kveld kysset jeg deg godnatt mens jeg hvisket at jeg elsket deg.


Studietiden i Trondheim startet, og jeg grt i flere uker fordi jeg visste at jeg mtte klare meg uten deg i lang tid. Mnedene ble telt ned, og det frste jeg gjorde da jeg endelig kom hjem var finne deg. Du var s glad, du lp i sirkler mellom beina mine, og jeg fikk ikke g noe sted uten deg. Jeg var overlykkelig hver gang jeg kom hjem til deg!


Siste morgenen min med deg husker jeg altfor godt. Som vanlig vknet jeg med deg p brystet, og jeg husker panikken da jeg kjente en liten klump under huden din. Fikk sagt i fra til mamma og pappa, men tenkte vel ikke over at det kunne vre noe altfor alvorlig. Som vanlig kysset jeg deg p hodet og sa "Jeg elsker deg, vent p meg til jeg kommer hjem om noen mneder!". S dro jeg med trer i ynene. I lpet av de neste ukene dro mamma og pappa til dyrlegen, og endte opp med noen tabletter de mtte gi Pia. Jeg visste vel at ting ikke var helt som de skulle, men jeg nektet innse det. S dro jeg en uke til Rhodos. 10.09.2014 var jeg tilbake i leiligheten, strlende fornyd etter en kjempefin tur der jeg i tillegg hadde mtt en fantastisk fyr. Sendte melding hjem om at jeg var tilbake i Trondheim, og i samme yeblikk som mamma ringte meg skjnte jeg at det var noe galt. Pia var dd!


De fortalte meg at hun i lpet av den siste uken hadde blitt drligere og drligere, hun fikk ikke i seg mat eller drikke, og hun hadde ftt flere klumper under huden. Alle disse dagene hadde hun ligget strak ut i sofaen p rommet mitt. Tilslutt hadde ikke mamma og pappa orket se p smertene hennes lengre, og den 09.09.14 tok de henne med til dyrlegen. Jeg kollapset, verdenen min slik jeg kjente den var delagt. Hun var min lille baby, og jeg kom aldri til se henne igjen. Det har ikke gtt en eneste dag uten at jeg tenker p henne, og mens jeg skriver dette innlegget grter jeg nesten like mye som jeg gjorde for nyaktig ett r siden.


I gr l jeg, som alle andre kvelder, og tenkte p henne. Det var da det slo meg; Hun ventet faktisk p meg! Hun l i sofaen min og ventet p meg. Der flte hun seg trygg. Pia var alltid der for meg, men jeg sviktet henne da hun trengte meg aller mest. Jeg kommer aldri til tilgi meg selv for at hun ikke fikk sovne inn i armene mine.


Dette er det aller siste bildet som ble tatt av henne, her ligger hun hos dyrlegen og venter p f d. Jeg vil s gjerne si at jeg ser trygghet og kanskje litt glede i ynene hennes, men sannheten er at jeg ser redsel og sorg. Hun vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt, hun vil aldri glemmes!


Pia min <3 06.05.98-09.09.14 <3

- Solveig

BALL MED LINJEFORENINGEN

Nytt r, nytt kull, nytt opptak og nytt immatrikuleringsball. P fredag var det tid for opptak til linjeforeningen. Jeg stod ikke p noen post i r, men gikk isteden rundt og s p de ulike postene. Opptaket blir bare verre og verre for hvert r, jeg er s glad for at jeg kun s p i r. Lrdag kveld var vi klare for ball for ta imot frsteklassingene p ordentlig vis. Kvelden var super, med masse venner, drikke og tull.

- Solveig

GULT ER KULT, ELLER?

I dag klarte jeg endelig overtale meg selv til ta i bruk min gule kpe. Jeg er fortsatt ikke sikker p om jeg liker den, den er liksom s veldig gul. Fler meg litt som en pskekylling eller noe i den, haha. Hva synes dere?









I dag har jeg vrt en flittig student, med bde oppgavejobbing og forelesninger i boks. Og s, n i kveld, bestemte jeg meg for teste ut litt laktose igjen. Jeg stappet i meg litt sjokolade og et glass melk, men det var absolutt ikke verdt det. Smerter og kvalme p det nivet jeg har n er noe jeg helst vil slippe unna. S fra n av m jeg nok bare innse at det ikke blir noe mer laktose, ja. Greit nok, p den mten blir jeg tvunget til vre sunnere!

- Solveig

VEKK MED LAKTOSE OG INN MED MEDISIN

For litt over en uke siden var jeg hos ernringsfysiologen min for frste gang. Etter ha gjennomgtt litt av plagene mine ble vi enige om at jeg skal kutte alt av melkeprodukter og laktose frem til neste gang jeg skal dit. Jeg elsker melk og sjokolade, men tenkte at jeg lett skulle klare fullfre dette. Etter dag 1 inns jeg at det kom til bli alt annet enn lett. Det er s utrolig mange produkter som inneholder melk, til og med en del typer potetgull. Haha, stakkars Kristian som var med meg de frste dagene, jeg var s sur fordi jeg flte at alt som var godt inneholdt melk.

N, etter 1 uke, har jeg innsett at det er mye godt som ikke inneholder melkeprodukter. Blant annet rekesmrbrdet p bildet over, det var helt fantastisk godt. Jeg sprakk litt i gr da. Hele kvelden gikk fint, jeg hadde til og med kjpt inn mitt eget potetgull uten melk. Dessverre gr jeg rett forbi en kebabsjappe p vei hjem fra byen, og jeg var s utrolig sulten. Wops! Jaja, ny uke, nye muligheter, er det ikke det man sier?


P mandag var jeg igjen innom sykehuset for en ny blodprve, og p tirsdag var det tid for en ny dose medisin. P grunn av en intens kle som har startet etter at jeg begynte med Remsima (medisinen) er legen og sykepleierne veldig nye fr infusjonen. Jeg fr forbehandling (medisiner for hindre allergisk reaksjon), og denne gangen mtte jeg vente 30 minutter mellom forbehandlingen og medisinen. Da var det godt stikke bort i kafeteriaen med Kristian. Det er s deilig ha en som alltid stiller opp for meg!

N er jeg spent p hva som skjer fremover. Jeg hper virkelig at det hjelper kutte melkeprodukter, for n vil jeg bli bedre. Det er ikke kult vre den jenta som aldri orker vre med p noe. For ta et eksempel; I sommer dro jeg til Dyreparken med Kristian - kjempegy, men da kvelden kom var jeg s altfor utslitt. Jeg hadde feber, hodepine og flte meg helt elendig. Alt dette kun fordi jeg hadde vrt aktiv i ca 6 timer den dagen, det er kjipt det. Likevel skal jeg ikke klage, jeg er jo i det minste oppegende i noen timer hver dag! Nei, jeg krysser fingrene for en bedring i formen min i lpet av hsten.

- Solveig

PERFEKTE DAGER

Den siste uken har vrt fantastisk, sol og varme hver eneste dag. Bildene snakker vel egentlig for seg.

N har jeg ftt Kristian p besk, vi skal nyte soldagene videre. N tror jeg ikke livet kan bli s mye bedre!

- Solveig

7 TIMER STEKING

Fri fra skolen = 7 lange timer i sola. I dag har vrt vrt en god gjeng fra klassen som har ligget og slikket sol absolutt hele dagen, s utrolig digg. Jeg har ikke telling p hvor mange ganger jeg har sagt "Dette er livet!" og "S fantastisk!" den siste uka. Ane sa i dag at jeg blir et helt annet menneske nr det er sol, og det er faktisk sant. Jeg lever for sol og varme! Skal se om jeg kan f lagt ut litt mobilbilder fra dagen i dag, men inntil videre blir det bare bilder av en sminkels og svett Solveig.









Har hele Norge like fint vr denne uka (og forrige)?

- Solveig

BRUN OG BLID

Jeg elsker vret i Trondheim for tiden! Haha, tror jeg har snakket om vret i nesten alle innleggene mine i det siste, men jeg blir s glad av sol. Det er fremdeles godt over 20 grader ute, deilig. Vrvarselet for Trondheim viser stekende sol hver dag i hele neste uke, s mange av dagene skal bli brukt p ligge rett ut med gode venner i parken. Ellers har jeg endelig ftt ny kommode p rommet, n var det virkelig ikke plass til noe mer klr i skapet. Kveldene her kunne jeg brukt p vre med ut med faddergruppene p linja, men til n har jeg valgt bli hjemme for rydde og slappe av. P bildene under her ser dere at det fortsatt er veldig mye rydde p. Til uka fr jeg heller bli med p litt med fest og moro.













Hva gjr dere i kveld?

- Solveig

FINESTE SOMMERDAGEN

Siste dagen min i Arendal for sommeren (onsdag) var helt fantastisk. Endelig fikk vi skikkelig sommervr, det er s typisk at finvret kommer nr man drar. Dagen ble tilbrakt p stranden med fine venninner.

Haha, p det siste bildet var jeg godt i gang med pakkingen, og jeg hadde innsett hvor svidd jeg var.

- Solveig

VEKK MED SLITTE TUPPER

N har jeg gtt i flere mneder, kanskje et halvt r faktisk, og snakket om at jeg br klippe de slitte tuppene mine. I gr fant jeg plutselig ut at det var p tide gjre den tanken om til virkelighet. Jeg ba frisren om ta alt som var slitt, det gjorde absolutt ingenting om hret ble en del kortere. Resultatet ble s bra, jeg hadde nesten glemt hvordan det fles ha tykt og friskt hr. I tillegg er jeg s fornyd med hvor lang etterveksten har blitt. N kan det vel egentlig ikke kalles ettervekst lengre engang. Digg! Skal faktisk sette opp "Tur til frisren!" i avtaleboken min slik at jeg ser det om nyaktig 6 mneder.









I gr kveld fikk jeg ogs fikset neglene mine. Jeg hadde ikke rrt neglefil eller neglelakk p mange, mange uker, s det trengtes virkelig. N gr jeg ikke lengre rundt med halvlakkerte klr p hendene, det fles bra. Dette innlegget er forresten forhndsskrevet, s akkurat n ligger jeg godt plantet p stranden for f sommerferiens siste solstrler og brunfarge. Mens jeg skrev den siste setningen inns jeg at det ble mye snakk om overfldige ting her. Rart hvor mye litt oppfriskning p hud, hr og negler kan gjre med humret, jeg tror faktisk det er viktig unne seg vre litt overfladisk av og til. Haha.

- Solveig

Les mer i arkivet Mai 2016 Februar 2016 Januar 2016

solveigfjell

Jeg er en jente p 23 r. Kommer fra Arendal, men bor n i Trondheim og studerer. Her skriver jeg om det som faller meg inn, men aller mest om hverdagen min og livet med crohns sykdom. Alle bildene p bloggen tilhrer meg, misbruk vil bli politianmeldt.


Design av Ingvild Aasheim